Etter å ha nynnet på norske 17. Mai sanger i et par dager, lastet sangtekstene inn på iPod’en og pakket flaggene ned i sekken var jeg, Marit Mia, Siv- Hege og Inger klare for avreise til Lusaka for å feire at det er 195 år siden vi fikk vår kjære grunnlov. Etter 7 timer på bussen ankom vi den vakre hovedstaden, la fra oss bagasjen på lodgen og dro til Manda Hill kjøpesenter hvor vi handlet inn til 17. Mai frokost. Vi hadde en rolig kveld på Chachacha med noen pils og litt GT mens vi spente fulgte med på Melodi Grand Prix med VG Nett på mobilen og ved hjelp av sms-kontakt med Norge. Da Nesoddens nye stolthet, Alexander Rybak, hadde halt seieren i land kunne vi, trøndere som nesodding, slippe jubelen løs og gå til seng for å spare resten av energien til morgendagen. For det skulle vise seg å bli en fantastisk dag.
Klokken 06:30 sto vi opp, gikk for en oppfriskende dusj med usedvanlig dårlig vanntrykk før Marit Mia på en utsøkt måte satte sammen ingrediensene vi kjøpte dagen i forveien til en velsmakende omelett, mens Siv- Hege tok ansvaret med å stryke kjoler og skjorter. Klokken 8 ble frokosten servert akkompagnert av et forfriskende glass champagne. En bra start på nasjonaldagen var unnagjort, og vi satte oss inn i taxien som skulle ta oss til residensen til den norske ambassadøren.
Vel framme i Middelway 27 B ble vi møtt av en velkomstkomite som gav oss norske flagg, samt programmet for dagen. Feiringen ble startet med en åpningstale fra ambassadøren etterfulgt av heising av det Norske flagget til ”Ja vi elsker”. Zambia Police Band fulgte så opp med den Zambiske nasjonalsangen før Kongesangen ble fremført akkompagnert av sure sangstemmer fra Norge. Neste punkt på programmet ble ett av dagens høydepunkter, nemlig barnetoget.
Det føltes ikke helt som å være hjemme i Norge, men det var da absolutt ikke så langt unna. Etter å ha gått en 30 minutters runde rundt residensen til ambassadøren kom vi tilbake til dagens tale fremført av en liten gutt hvis navn jeg ikke husker. (han er på bildet under i alle fall. I tillegg fikk vi 17. Mai sanger fremført av de norske ungene som bor i Zambia. Sangene ble fremført akkurat så dårlig, pinlig og sjarmerende som norske unger skal fremføre 17. Mai sanger. Herlig var det!
Etter sangopptredenen fra de norske ungene gikk turen videre til å spise norske wienerpølser, (Nå er det jo en del av dere som vet hva jeg egentlig mener om pølser, men jeg valgte å spise en, i og med at den var importert fra Norge...) spise kaker og is, samt konsumere noen kalde øl. I tillegg ble det arragert leker for ungene i form av sekkeløp, potetløp, kasting av ball på blikkbokser og tautrekking.
Klokken 12.15 var morgenprogrammet over, og vi norske dro til restauranten Rapsodhys der vi drakk kaffe og cognac, sang sanger, og fikk besøk av Tommy som kom fra Kabwe for å feire resten av dagen sammen med oss. Klokken 16 var vi igjen på plass hos den norske ambassadøren for å ta del i ettermiddagsprogrammet, eller programmet for de voksne som det også kan kalles. På programmet var tale fra den norske ambassadøren, samt en representant fra den zambiske regjeringen, og ikke minst en herlig buffet. På menyen var røklaks, grav laks, sild, gulost, som ble spist i store og hyppige porsjoner akkompagnert av frisk hvitvin som for øvrig også ble konsumert i relativt hyppig tempo. Litt morsomt var det også at vi fikk hilst på Zambias første president, Kenneth Kaunda som var blitt invitert til å være med på moroa. Mannen som styrte Zambia fra frigjøringen i 1964 til 1991 virket for meg litt senil, men hyggelig var han da, selv om jeg ikke forsto så mye av det han sa...
Etter å ha konsumert noen kilo laks og noen liter hvitvin på deling forlot vi ambassadøren som de siste gjestene, og turen gikk tilbake til Rapsodhys hvor vi fortsatte feiringen med god drikke, og ikke minst gode samtaler. Etter en lang og energikrevende dag dro vi tilbake til lodgen og slappet av, før vi alle sammen gikk smilende til sengs i 12- tiden.
Det ble en veldig minnerik feiring av vår grunnlovsdag her i Zambia, og 17.mai året 2009 vil jeg huske i lang tid fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar