Cape Town

Da har jeg nettopp kommet meg tilbake til Zambia etter 10 herlige dager i Cape Town. De av oss som tar studiet Idrett kultur og utviklingssamarbeid på NIH dro til Cape Town for å delta på et av delkursene i dette studiet. Kurset startet mandag den 8. desember, så i og med at det ikke var stort å gjøre etter World Aids Day den 1. Desember dro jeg og Marit ned til Sør- Afrika allerede den 3. Vi fikk dermed en del fridager før kurset startet på mandagen. Disse dagene synes jeg vi brukte veldig godt!

Når man som nordmann har tilbrakt 5 måneder midt inne i flate, varme og hav-løse Zambia var det fryktelig deilig å se fjell og sjø igjen. Vi kom altså ned til Cape Town på kvelden den 3. Desember. Den første kvelden tok vi oss en bedre middag på en italiensk restaurant akkompagnert av et glass rødvin fra en av de nærliggende vingårdene i distriktet. Både maten og vinen smakte fortreffelig. Det er ekstremt godt å spise et måltid som ikke består av nshima, og ikke drikke alkohol av typen Mosi (Zambisk øl, som tross alt er veldig god). Neste dag hadde vi satt av til shopping, noe som man sikkert kan gjøre en hel uke i Cape Town dersom man er interessert. Utvalget og prisene her er sinnsyke. Allerede i første butikk hadde jeg og Marit klart å svi av nærmere 3000 rand til sammen… Det hele endte i at jeg ikke kjøpte noe fornuftig, men det var godt å kunne handle i en ordentlig butikk igjen. Ikke minst var det godt å bruke VISA- kort igjen etter måneder uten. På kvelden gikk vi på kino og så den nye Bond-filmen. (ingen kino i Zambia…)

På kanten av Lion's Head
Lion's Head sett fra Table Mountain
Table Mountain

Dag 2 skulle bli fjellenes dag for meg og Marit. Er det noe man får høre når man kommer til Cape Town er det at man må ta turen opp til Table Mountain. Fjellet er ca 1000m høyt og som navnet tilsier, rimelig flatt på toppen. For de som ønsker det kan man ta en gondol opp til toppen, men som spreke idrettsfredskorpsere i sitt livs verste form bestemte vi oss for å ta bena fatt og gå opp. 2,5 timer skal det visstnok ta opp til toppen, men vi gjorde turen unna på 58 minutter etter litt fartslek oppover fjellsiden. På toppen nøt vi utsikten utover byen mens vi tok oss en energy-bar skylt ned med en flaske farris, før vi tok bena fatt og løp ned fjellsiden igjen på 35 minutter. Da vi nådde bunnen ristet det til minst 7 på richter’s skala i leggene våre… Table Mountain var dermed krysset av lista, og neste fjelltopp, ”Lion’s Head”, stod for tur. Denne toppen er ikke like høy, men er litt mer utfordrende å klatre i. På vei opp ble vi ringt av Marte fra NIF som lurte på om vi fortsatt var i live. SCORE hadde visstnok satte i gang en ”leteaksjon” etter oss da vi ikke hadde ankommet flyplassen da de skulle hente oss kvelden før, og at vi heller ikke hadde dukket opp på lodgen de hadde booket for oss. Problemet var rett og slett at de ikke hadde gitt oss beskjed om at de hadde ordnet alt dette. Til slutt hadde Marte fått nummeret til Marit av hennes far og klart å få kontakt med oss der vi koste oss oppover neste fjelltopp. Fryktelig dårlig kommunikasjon fra SCORE sin side, men var i hvert fall godt å føle at det er et apparat som tar godt vare på oss her nede. (Da vi sjekket mail og facebook senere på kvelden fant vi ut at det var mange som hadde leitet etter oss…). Vel oppe på toppen spiste vi et eple, tok noen push-ups og knipset noen bilder av den fantastiske utsikten før vi klatret ned igjen. Men hvorfor ikke bare gå hele veien hjem til lodgen vår når vi var så godt i gang tenkte vi og bega oss ut på en ny, denne gangen ikke så høy, fjelltopp. Da vi kom dit fant vi ut at dersom vi skulle gå til lodgen vår måtte vi gå tilbake dit vi kom fra først, så totalt utslitte bestilte vi en taxi og satt oss i skyggen med en nyinnkjøpt flaske kaldt vann. En ufattelig bra dag i den Sør Afrikanske fjellheimen førte til at to norske idrettsferdskorpsere i sitt livs verste form gikk som to gamle sjømenn med trebein i 4 dager etterpå. Var det verdt det? Ja, absolutt.

Etter en tøff dag i fjellene var det godt å kunne stå opp uuthvilt klokken 04:15 dagen etter. Hvorfor i all verden skulle vi opp så tidlig kan du spørre deg. Svaret vårt er at vi skulle ut å dykke med Havets Konge. Ikke Poseidon, men The great White Shark! Etter en 2 timers søvnfull kjøretur retning øst ble vi tatt med på en kort briefing og en enda kortere frokost før vi satt oss i båten med det passende navnet ”Shark Fever”. Etter en snau halvtime i båten ankom vi visstnok Verdens Hvithai hovedstad, og ankret opp, kastet ut agnet og ventet på at haien skulle komme. Vi fikk beskjed om at det ikke var sikkert at det kom noen hai, i og med at haisesongen er mellom juli og september, men allerede etter en halvtimes tid dukket den første haien opp. Marinebiologen på båten påsto den var liten, noe jeg ikke var veldig enig i til å begynne med, men innså da det kom flere. Etter å ha presset oss inn i en våtdrakt, fått på oss vektbelte og dykkemaske var jeg og Marit klare for å hoppe ut i buret. Buret fungerte på den måten at det var hektet fast i båten og både under og over vann. Vi stod derfor og ventet på beskjed om at haien kom, før vi trakk pusten godt, dukket under og fikk se beistet komme glefsende mot buret. Et sykt spennende syn som jeg kan anbefale til alle! Haidykking var fantastisk! Etter en 2 timers tid ute på vannet kjørte vi tilbake til land og så turen på DVD som vi kunne kjøpe til den latterlige prisen av 350 rand. Med andre ord kjøpte vi den ikke, men gikk i stedet til souvenirbutikken og kjøpte oss en haitann hver…




Vi kom tilbake til Cape Town litt utpå ettermidagen, tok oss en dusj og så premier league før vi dro inn til byen for å møte Patrick og Ole Henrik som hadde busset seg ned fra Namibia. Vi tok et par øl på en festival før vi tok oss til Waterfront, som inneholder to kjøpesentre, masse restauranter, aquarium og diverse annet. Her spiste vi middag på en bedre restaurant. Etter å ha spist elvefisk fra Zambia i 5 måneder var det fantastisk med laks fra havet, servert med et godt glass hvitvin til. Vi rundet av måltidet med en god dessert før Marit dro hjem og la seg men vi gutta dro inn til sentrum for å få en smakebit av nattelivet.

Søndagen tilbrakte vi noen timer på stranden før vi dro vi til Athlone blindeskole der vi skulle bo i løpet av uken. Kurset ble holdt på Western Cape University over 5 dager. Kurset var veldig spennende med mange dyktige forelesere. Eneste jeg kan klage litt på var at mye av fokuset lå på Sør Afrika, noe som var litt kjedelig i og med at jeg holder til i Zambia. Når det er sagt har Sør Afrika en helt vanvittig historie som gjør det spennende å høre på. Apartheid- regimet som styrte her frem til 1994 hadde noen syke ledere. Eller kanskje var det ikke lederne som var syke, men regimet i seg selv. Vi tok også en tur til Robben Island på onsdagen. Øya der Mandela og en rekke andre politiske aktivister ble holdt fanget gjorde et meget sterkt inntrykk.

Fredagen ble avsluttet med en tur ut på byen og endte for min del opp på flyplassen klokken halv fire om natten da flyet mitt gikk klokken syv lørdag morgen. Jeg skulle gjerne ha tilbrakt flere dager i Cape Town, for det er en ubeskrivelig bra by med ufattelig mange forskjellige ting å finne på. Nå skal jeg holde et seminar for lokale myndigheter i Kazungula District i morgen før jeg kan ta en velfortjent ferie. De første dagene skal jeg tilbringe med Ina, Janne og Torstein i Livingstone som kommer fra Sør Afrika i natt, før jeg starter min julereise gjennom Malawi til Mozambique og en tur til øya Zanzibar til slutt. Vi skulle egentlig være en del som reiste i jula, men det blir bare meg og Torstein. Mange har isteden feiget ut og drar enten hjem til Norge eller feirer julen i Cape Town. De får kose seg der mens jeg starter et lite reiseeventyr her i det sørlige Afrika. Jeg gleder meg!
Skal vel bli litt spesielt og ikke feire jul hjemme med familie og venner, med pinnekjøtt og ribbe, men det er ikke ofte man får denne sjansen til å reise som jeg har nå, så da får man gripe den føler jeg.

God jul til alle dere der hjemme! Savner dere alle!

Kos dere i julestria…;)

Vet jeg lovet å bli flinkere til å oppdatere bloggen forrige gang jeg skrev, som vel var i september. Som dere har sett så gikk det dårlig. Lover derfor ikke noe denne gangen, men skal se om jeg får skrevet noen ord om hva som har skjedd siden sist gang jeg skrev etter hvert…