Ankomst Kalomo

Da har jeg snart vært borte fra Norge i en måned, og jeg tenkte det var på tide å gi en liten oppdatering.

Etter 2 uker med kursing i Cape Town, og en uke kursing i Lusaka ankom jeg endelig min nye hjemby Kalomo mandag kveld. Strømmen var da borte i hele byen, så det var ikke mye vi fikk sett av byen den første kvelden. Vi tok inn på et gjestehus for natten, og grillet middag på åpen flamme under en stjernehimmel jeg aldri har sett maken til.

Neste dag kjørte vi til min nye vertsfamilie. Jeg var fryktelig spent og nervøs før møtet med familien og stedet jeg skulle bo. Mye av nervøsiteten forsvant da jeg møtte min nye vertsfar, Mr. Habeenzu. Nå har jeg bare kjent mannen i 2 dager, men han virker som en meget hyggelig og morsom kar. Vertsmoren min er i Lusaka, men kommer hjem på torsdag. Ellers så bor ingen av ungene deres hjemme lenger, men for tiden bor niesen til faren min og en dame jeg ikke helt har forstått hvem er i huset vårt. Når det gjelder huset mitt så er jeg positivt overrasket over standarden. Jeg har strøm og innlagt vann(mellom 7 og 19), dog ikke varmt vann, men jeg har i hvert fall et vannklosett. Rommet mitt er ca 8 m², og rommer en stor seng, et lite bord og en stol, samt sykkelen min.

Kalomo by er vel egentlig ikke noen by, men et lite tettsted som er hjem for ca 20 000 mennesker. Kalomo befinner seg i den sørlige provinsen av Zambia, og ligger 120 km fra Livingstone og de berømte Victoriafallene, og 380km fra Lusaka. Jeg skal jobbe for en av SCORE’s samarbeidspartnere, Response Network , dette året. RN er en organisasjon som har base i Norge og som driver hjelp til selvhjelp utdanning i rurale områder i den sørlige provinsen av Zambia. I mitt arbeid som SCORE- frivillig vil jeg derfor jobbe med barn og unge i mange forskjellige landsbyer i 3 forskjellige chiefdoms i et stort område rundt Kalomo. Jeg får disponere min ”egen” bil som jeg skal bruke for å komme meg rundt omkring, og jeg kommer til å tilbringe mange netter ute i telt i den såkalte bushen. Mye av arbeidet mitt kommer til å dreie seg om å engasjere og motivere lokalbefolkningen i de ulike landsbyene til å opprette sine egne sportsklubber, samt å utvikle lokale idrettsfrivillige som kan fortsette arbeidet også etter at jeg har dratt.

Det er litt merkelig å være den eneste hvite mannen i en by med 20 000 innbyggere, og man får mange blikk og mye oppmerksomhet. Men menneskene her er så utrolig hyggelige, imøtekommende og blide, så jeg tror jeg raskt kommer til å føle meg hjemme her. Selv om en liten gutt på ca 2 år begynte å gråte da jeg skulle hilse på moren hennes i dag. Han hadde nok ikke sett en hvit mann før, og ble litt skremt da jeg forsøkte å hilse på han også.

Jeg har enda ikke fått sett så mye av Kalomo eller landsbyene rundt, så jeg kommer tilbake med mer informasjon senere. Kontaktpersonen min er for tiden ute i bushen uten mobildekning, så det er ikke mye jeg får gjort de første dagene. Response Network har et kontor i Kalomo, så jeg kommer nok til å tilbringe en del tid der de neste dagene. Jeg vil også bruke litt tid på å lære meg Tonga, språket de prater her. Ute i bushen er det et fåtall av mennesker som prater engelsk, så det kan lønne seg å kunne litt av det lokale språket før jeg skal ut. Etter 3 uker med kursing føler jeg at det er nå det hele starter, og jeg gleder meg veldig til å begynne arbeidet som idrettsfrivillig

Mads 30.7.2008